DET FØRSTE RENSFJELLRENN
gikk av stabelen den 25. mars 1934. Det var start på Støren og innkomst i Selbu. Forut for starten hadde det vært et grundig forarbeid for å forberede arrangementet. Årsaken til et så vidt originalt og vidløftig tiltak, hadde sin bakgrunn i at Birkebeinerrennet, med suksess, hadde starta opp 2 år tidligere. Og trøndernes sinn har siden oldtiden vært å være sjølstendige og ha sitt eget både av det ene og av det andre.
Det var selbygger som stod for de første ideer og initiativ. 3 selbygger, G.T. Kjøsnes, Bernhard Kjøsnes og Gunnar O. Guldseth som la planer og tok befaringer for å legge til rette for et egnet løypevalg og samarbeidspartner. De tok kontakt med en utflyttet selbygg som var leder i Støren IL, stasjonsmester Johan Tronseth.
Første fellesmøte var fredag 8. september 1933. I rask rekkefølge fikk en approbert renndato og fastsatt vedtekter for arrangementet.
Særlig aktive som PR for rennet var Nidaros og Dagsposten. Men også Adresseavisen og lokalbladene skrev en hel del om rennet.
Forarbeidene til og selve arrangementet er behørig omtalt i Sigurd Aftrets bok.

Vi går videre og publiserer fra rennet for 70 år siden og gjengir referatet fra boken:

"Strålende kappestrid mellom gammel og ung i Trøndelagens birkebeinerløp. Johan Sandvik løpets seierherre", stod det å lese på første side i Adresseavisen 1. april 1935.
Arrangørene hadde forberedt seg på ruskevær over fjellet med snø og fokk, men søndag morgen klarnet det opp.
På Støren gikk publikum og koste seg i finværet. Johan Tronseth og Tormod Norby så selv ut som to blide soler, skrev journalisten.
"Fra alle kanter strømmet folk til. Først ble jernbanerestauranten fylt opp, siden Gleins kafe. Så forsøkte noen å få tak i Rensfjellprogrammet før det ble utsolgt. Enkelte tok en tur bort til løypa til det siste svære unnarennet hvor det røde triangel skulle varsle løperne om at de som ville, kunne få lov til å sette seg på stavene og ri ned".
Rensfjellet var i godlune med 7-8 kuldegrader og et par tommer nysnø. Paul Birch sendte de første løperne avgårde presis kl. 8:30 og så gikk det slag i slag.
Racerklassen startet sist og her ble det straks kamp om teten mellom Arne Utnes, Lensvik, John Sveen, Mebonden og Johan Sandvik, Vardefjell. Arne Utnes forserte motbakkene i stort tempo. Johan Sandvik hadde tråere ski og ble hengende etter i utforkjøringene ned mot Samsjøen. Her smurte Johan Sandvik om. Glien ble nå mye bedre og han begynte å hale innpå teten. Åpningsfarten til Arne Utnes hadde nok vært i tøffeste laget. Han dabbet av og det gikk ikke lenge før Johan Sandvik nådde han igjen og dro i fra. Innspurten ble imidlertid mer enn spennende. Like før matstasjonen i Gråbekkdalen var Sandvik uheldig med den ene skien. Den skar ut i djupsnøen og skituppen brakk. Heldigvis hang den så noenlunde sammen slik at det holdt ned de tøffe nedkjøringene til mål.
Johan Sandvik satte ny rekord for rennet med 4.38.58. Den kjente skiløperen Didrik Lian fikk nest beste tid, 3,5 minutt etter. John Sveen kom i mål på tredje beste tid bare 11 sekunder bak Lian. Siden Sandvik og Sveen begge gikk i racerklassen, ble det en gledelig dobbeltseier for selbyggene. Arne Utnes kom på tredjeplass i racerklassen slått av Sveen med over minuttet.
Brødrene John og Henry Strickert fra Brekken tok dobbeltseier i koffertklassen noen sekunder etter Utnes.
Johan Evjen vant oppskriftsmessig sin klasse. Ellers vrimlet det av kjente skiløpernavn på de første plassene i de forskjellige aldersklasser.

Så langt 1935-referatet.
Det er verdt å merke seg at inntil for 4 år siden gikk rennet stort sett med samme løype. De lange, knallharde oppstigninger og hengbratte nedkjøringer på begge sider ble mye omtalt , men ble ikke endret før ved århundreskiftet. Og i et arrangement som har Rensfjellrennets omdømme og tradisjon, har vi som holder på i ettertiden, forsøkt å dra skikken fra våre forgjengere, videre. Vi føler en dyp respekt og ærbødighet for det arbeid og omtanke som ble nedlagt i de tidene da hjelpemidlene var primitive,sett med våre øyne, men innsats og samarbeidsevne la grunnlaget for et arrangement som består og blømer den dag i dag.
For å ta et sidesprang så skal det nevnes at før starten for det første rennet i 1934, var det kraftig kritikk fra flere hold om det uansvarlige i å sende løperne ut på de nakne fjellpartia i Rensfjellet og Samsjøvola. Som svar på dette og for å vise at også løpere uten spesialtrening kunne gå rennet, så startet i 1934 nesten hele styret i Støren IL for å vise at rennet var for noen og hver.
Nå har vi kuttet løypa fra begge ender og dette er meget godt mottatt av de aller fleste løperne. De siste 3 år har vi økt deltakelsen jevnt og hvis dette fortsetter, så vil vi i 2005 ha doblet antall deltakere mot det som var vanlig på 90-tallet.
Fremdeles har vi ei skikkelig drøy fem-mil som går i mye trebart lende. Det er enestående i verden. Og vi sikrer oss assistanse ved nødprosedyrer og mener å ta løpernes sikkerhet på alvor på nødvendig sett.